Harejakt:
Jeg ble tidlig introdusert for denne jaktformen da faren min var en ivrig småviltjeger. Han var en god skytter og deltok på både ski og skytterstevner som ung. Hans intresse for harehunder var stor, og vi hadde alltid hunder i hjemmet vårt. 
Den første hunden jeg kan huske var Haldenstøveren Bello.
Bello vant det meste av jaktprøver og utstillinger i perioden 1954 til  1961. Jeg tror Bello kom fra en oppdretter i området rundt Fetsund-Mysen- Bjørklangen



Er det noen som leser denne siden som har kjennskap til Bello's "meritter", setter jeg stor pris på noen ord fra deg.


Bello ble parret med mange tisper og var en av stamfedrene for å redde denne Norske rasen fra å dø ut på slutten av 50 tallet. Han representerte Haldenstøver-rasen med dette bilde i Den store hundeboka, som kom ut en gang på 60 tallet.

Haldenstøver Bello: Eier Olaf Bernhus

"Den skal tidlig krøkes den som god krok skal bli."

Her er jeg med far og Bello på harejakt i Høland,
jeg tror bilde er tatt i 1958.
Selv om jeg var med på jakt og i skogen fra jeg var ei lita jente, arvet jeg aldri jaktintressen hans, men den store gleden ved å ha hund og det å ferdes i skogen har jeg arvet.

Far: Olaf Bernhus Bello og meg.

På telttur i hagen med broder'n og Bello

Etter Bello beholdt far en av sønnene hans, men Tass ble aldri  en like god jakthund som faren.
Etter Tass importerte han en Drever hanne fra Sverige, så hadde han ei Hamlintonstøver-tispe.
Far døde desverre i 1980 bare 60 år gammel. Han fortalte alltid gode jakthistorier og hadde stor glede av hundene sine. Jeg mener å huske at uansett de forskjellige rasene han hadde, var det alltid Haldenstøveren som var favoritt harehundene hans.

Far, Olaf Bernhus med Hamlintonstøver-tispa Stella.